Konsernsider

Bakgrunn

“Fosen-saken” var et sivilrettslig søksmål om skjønnsmessig utmåling av erstatning til reineierne på Fosen i forbindelse med bygging av Storheia vindpark og Roan vindpark.

Saken om økonomisk kompensasjon til reindriftsutøverne ble behandlet både i tingretten og lagmannsretten. I begge rettsinstansene ble det domsavsigelser om kompensasjonsomfang.

Ved behandling i Høyesterett ble skjønnet nektet fremmet, som betyr at de ikke tok stilling til hvor stor erstatningen burde være. Dette fordi retten på grunnlag av de bevis som var fremlagt, mente at konsesjonen var gitt på et utilstrekkelig grunnlag.

I forkant av anleggsstart, senest i 2016, ga reineierne på Nord-Fosen skriftlig samtykke, og skrev under på at de ikke hadde innsigelser mot gyldigheten av konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for vindparken i Roan. De samtykket også til at bygging ble i iverksatt siden det bare var erstatningsbeløpet som var uavklart.

Etter initiativ fra Staten møttes Roan Vind, Nord-Fosen Siida og Olje- og energidepartementet i mai 2023 til mekling, med mål om å komme frem til en minnelig avtale mellom partene. Det har senere blitt avholdt flere meklingsmøter mellom partene. Meklingen som er frivillig, blir ledet av riksmekler Mats Ruland.

Hva sier Høyesterett?

Høyesterett skriver at OED i konsesjonsprosessen ikke tok nødvendige hensyn for å sikre avbøtende tiltak, og at reindriften på Fosen «på lengre sikt» er truet som følge av disse manglene ved konsesjonen.

Høyesterett mener at Staten har brutt menneskerettighetene ved å gi en konsesjon uten tilstrekkelige avbøtende tiltak.

Dommen sier ikke at vindparkene må rives. Tvert imot har høyesterettsjustitiarius i ettertid presisert: Høyesterett presiserer at dommen om vindturbinene på Fosen ikke betyr at de må rives. Les dommen her.

Reindriftssamene hadde ikke anlagt sak med påstand om at vindmøllene skulle tas ned, og da falt dette utenfor sakens rammer, sier sjefen for dommerne i Høyesterett, justitiarius Toril Marie Øie til Adresseavisen (10.01.2022).

I motsetning til lagmannsretten mente Høyesterett at forslaget om vinterfôring av reinen på inngjerdet område ikke var tilstrekkelig til å ivareta samenes rett til kulturutøvelse.


Hva sier OED?

Staten tolker dommens ordlyd om grunnlaget for reindrifta som «truet på sikt» slik at det er tid til å finne ut hvordan alle interesser kan ivaretas innenfor de rammene loven setter.

OED satte, umiddelbart etter høyesterettsdommen i gang et arbeid med nye utredninger, konsekvensutredningsprogram for å identifisere «tilstrekkelig avbøtende tiltak» som kan bidra til at reindriftens rett til å drive også blir ivaretatt i fremtiden.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har vært klar på at Staten er innstilt på å løse konflikten som har oppstått, og at vindkraft og reindrift kan foregå i samme område.


Regjeringen har beklaget overfor Fosen-samene at konsesjonsvedtaket har krenket menneskerettighetene.


Hva gjør Aneo/Roan vind?

Roan Vind forholder seg til konsesjonen gitt av Staten ved OED, som gir selskapet tillatelse til å drive vindkraftproduksjon i Roan i 25 år. Konsesjonen er gyldig inntil olje- og energidepartementet har konkludert med et nytt konsesjonsvedtak. Dermed opererer eierne av vindparkene innenfor de rammene norsk lov setter.

Menneskerettighetsbruddet består i tildelingen av konsesjon, som Staten har stått for. Utbyggerne har ikke brutt menneskerettighetene.

Roan vinds virksomhet utgjør ikke en trussel mot reindriften i dag eller i nær fremtid. Dette vil kun være en problemstilling «på lengre sikt» dersom avbøtende tiltak ikke kommer på plass.

Vi forholder oss til konsesjoner og øvrige rammer satt av myndighetene i alle våre prosjekt vi er inne i. Gjennom hele levetiden til alle våre anlegg, i forkant og i driftsfasen, bidrar vi til at myndighetene til enhver tid har et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Roan Vind ga i januar 2022 innspill til OED og jobber for at utredningsprosessen skal gå så raskt som mulig.

Driften kan fortsette så lenge det er en pågående prosess for å etablere tilstrekkelige avbøtende tiltak slik at konsesjonen er i samsvar med høyesterettsdommen.

For Roan Vind er det viktig å ha stor oppmerksomhet på reindriftens situasjon også i perioden fram til saken er endelig avklart. Selskapet er opptatt av å gjøre sitt for å hindre at trusselen for de negative virkningene inntrer undervegs. Selskapet har hatt løpende dialog med siidaen om dennes behov for mulige avbøtende midlertidige tiltak, og både tilbudt og betalt ut kompensasjon for denne mellomperioden. Roan Vind har også dekket siidaens kostnader til juridisk bistand. Selskapet vil også følge dette nøye framover, og håper på en snarlig avklaring på saken.

Vindparkene på Fosen:

Roan vindpark:

  • Oppstart: 2018.
  • 71 turbiner.
  • Årsproduksjon: 884 GWh.
    (tilsvarer årsforbruk for ca. 45.000 husstander)
  • Eier: Roan Vind (Aneo Roan Vind Holding 60%, Nordic Wind Power 40%)
  • Operatør: Aneo.

Aneo Vind Holding er eid 51% av Aneo og 49% av Stadwercke München. Nordic Wind Power er eid av EIP og BKW).


Storheia vindpark

  • Oppstart: 2019
  • 80 turbiner.
  • Årsproduksjon: 1000 GWh.
    (tilsvarer årsforbruk for ca. 50.000 husstander)
  • Eier: Fosen Vind (Statkraft, 52,1%, Nordic Wind Power, 40%, Aneo, 7,9%.)
  • Operatør: Statkraft.


Tall og fakta

1,9 terrawattimer pr år
De to vindparkene leverer 20 prosent av all vindkraftproduksjon i Norge. De 151 vindturbinene produserer kraft nok til om lag 100.000 husholdninger. Produksjonen ved de to anleggene er anslått til 1,9 terrawattimer (TWh) årlig.


Utbyggingskostnaden kan anslås til 5,7 milliarder kroner

Anleggene Storheia og Roan har en samlet kapasitet på 543,6 megawatt. Utbyggingskostnaden kan anslås til 5,7 milliarder kroner, hvis man legger til grunn investeringskostnader på 10,5 millioner kroner per megawatt inkludert nettilknytning, slik Thema Consulting har gjort i tidligere anslag.

I 2012-2014, før den store vindkraftutbyggingen startet, var det årlige kraftunderskuddet i Midt-Norge (NO3) på rundt syv terawattimer (TWh).

Tidslinje "Fosen-saken"

2010: NVE gir konsesjon til bygging av Roan vindkraftverk.

2010:
Nord-Fosen siida m. fl påklaget NVEs vedtak til OED.

2013:
OED treffer nytt konsesjonsvedtak for Roan Vindkraftverk, bl.a med redusert planområde og færre turbiner på Haraheia, etter krav fra Nord-Fosen siida.

2014:
Fosen Vind begjærte skjønn for utmåling av erstatning for tapte beiterettigheter. Ingen gyldighetsinnsigelser fra Nord-Fosen siida.

2016:
Fosen Vind og Nord-Fosen siida inngår avtale om samarbeid og erstatning for ulemper i byggeperioden. Ingen gyldighetsinnsigelser fra Nord-Fosen siida, tvert i mot skriver Nord-Fosen siida under på at det ikke vil reises innsigelser mot gyldighet av konsesjon, ekspropriasjon eller forhåndsstiltredelse (samtykke til at Roan og Haraheia tas i bruk til bygging av vindkraftverk).

2016:
Grunnarbeider for bygging av Roan vindpark iverksettes, uten protester fra Nord-Fosen siida.

2018:
Inntrøndelag tingrett tilkjenner Nord-Fosen siida 10,7 millioner i erstatning for tapte beiteretter ifm byggingen av Roan, Harbakksfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk.

2018:
Fosen Vind anket erstatningsutmålingen til lagmannsretten. Nord-Fosen siida anker ikke.

2019:
Roan vindkraftverk idriftsettes.

2020:
Frostating lagmannsrett tilkjenner tilkjenner Nord-Fosen siida 44,6 millioner i erstatning for tapte beiteretter ifm byggingen av Roan vindkraftverk.

2020:
Fosen Vind anker lagmannsrettens dom inn for Høyesterett. Nord-Fosen siida ber i sitt anketilsvar om at høyesterett saken avvises da den ikke reiser prinsipielle spørsmål for Roan, og siden lagmannsrettens dom etter siidaens oppfatning er riktig.

2021:
Høyesterett nekter erstatningsskjønnet fremmet for Roan vindpark, pga utilstrekkelige avbøtende tiltak i konsesjonen. Høyesterett tok gyldighetsspørsmålet for Roan til behandling til tross for at Nord-Fosen siida ikke hadde fremmet noen anførsel om ugyldighet under saksforberedelsen.
Production environment